juli 2013

dance to another tune

tre små glimt fra borggården i går kveld, under tunge regnskyer, men med sommer i lufta. først ute var first aid kit, som jeg hadde gledet meg mest til. de to svenske søstrene sang nydelig live, og tekstene deres er faktastiske. selv om mange sang med på emmylou, var det tydelig at de fleste hadde kommet for å se james morrison. og jeg skjønner dem, for han sang himla bra og fikk både folket og regnskyene til å røre på seg. han skapte herlig stemning og allsang. likevel likte jeg first aid kit hakket bedre, kanskje fordi det er mer min type musikk. uansett; helhetlig var det fantastisk og minneverdig, vi lo og danset til vi ble såre i halsen og i føttene. 

july flame

prague day 2

det sies at man kan ikke forlate praha uten å ha gått over karlsbroen, så det startet vi dag to med. vi dro rett etter frokost for å slippe unna den "verste" turistflommen. det funket overhodet ikke. fint var det uansett, med sola i nakken og gatekunstnere av forskjellige slag langs hele broen.



så spoler vi over shopping, lunsj og middag på hard rock cafe og går rett til utsiktstårnet på Old City Square. På utsiden står det alltid 37254 turister og noen høylytte turistguider som forteller om den astronomiske klokken som det visstnok er noe spesielt med, men som den sløve historikeren/turisten jeg er så kan jeg null niks nada om den. uansett, to meter inne i dette tårnet måtte vi stoppe og se opp. der var et sjukt tak som du ser en brøkdel av over. mosaikk - titusen, nei, hundretusen bittersmå glassbiter (?) satt sammen som et bilde.

men i toppen av tårnet ventet et minst like spektakulært kunstverk, en fantastisk utsikt ingen av under bildene kan beskrive fullstendig. jeg skal alltid fotografere alt, men noen ganger må man skru av kameraet og bare se. ja, se på de utallige røde hustakene, yret av mennsker på bakken, og solen som var i ferd med å forsvinne bak st. vitus katedralen samtidig som tre fly fløy forbi i hver sin retning. himla fint.








prague

praha er mye; overfylt av turister, et bra shoppingsted, full av små søte butikker og en by med masse kultur og histore. men fremfor alt er det en helt utrolig vakker by. jeg tilbringte fire dager der sammen med mamma og vi gjorde utrolig mye. jeg har 800 bilder som jeg vil vise, det klør i fingrene. her er første dag aka syttende juli.



etter å ha sjekket inn på hotellet, vandret vi litt rundt og fant tilfeldigvis en restaurant jeg hadde lest om på nettet. der spiste vi en god middag pluss en enda bedre dessert, sammen med hjemmelaget iste (som så bedre ut enn den smakte). vi satt ute i varmen og så på folkehavet rundt, selv om det var inne i restauranten det var virkelig fint. 



etter vi hadde vært innom topshop (der jeg fikk med meg tre fine ting) sto solen allerede lavt på himmelen, over parken som var utsikten vår fra hotellet. vi vandret litt langs elva og så på de titalls turistbåtene som kjørte forbi. men selv om dagen nesten var omme og bena skreik etter hvile, så var lufta varm, trikkene og bilene høylytte og folkemengden like stor.  praha var nesten like fin i nattemørket som i dagslys. for det var ikke mørkt, nei, broene og båtene og bygningene lyste opp selv den mørkeste tiden av døgnet.
 



beauty

jeg har ikke mange favorittfotografer, faktisk så har jeg bare en, og det er Antonio Ysursa, som jeg oppdaget gjennom flickr for lenge siden. fotografi for meg er kun en hobby. jeg jager ikke etter å eie canon 5d, å gå media på vgs og bli fotograf. jeg er ikke interressert i at bildene skal være planlagt til punkt å prikke på forhånd, eller å kunne begrunne bildeutsnitt, farger eller hva faen. effortless er et ord jeg liker, når det kommer til både fotografering, klær og generelt alt. modeller med unaturlige ansiktsutrykk og perfekt lagt sminke og en lang runde gjennom photoshop, det inspirerer meg ikke overhodet. det er nettopp derfor jeg liker Antonio Ysursa's bilder. de er uanstrengte, men samtidig så vanvittig fine.

dette blidet har jeg hatt som bokmerke i lang, lang tid. minst et år. det er mitt absolutte favorittbilde noen sinne, har null anelse hvorfor. kanskje det er ansiktet hans, de to hendene i hjørnet, eller lyset som kommer bakfra og lager en hvit linje rundt skuldrene og nedover armen som får meg til å elske dette bildet litt ekstra. kanskje er det følelsen av nærhet og avstand på samme tid. trolig er det en blanding av alt. 

flickr-siden hans finner du her, og facebook-siden her. for dette bildet er bare et av et titalls av hans uanstrenkte, ekte og inspirerende bilder.

nidaros



en haug med bilder fra en svært bra lørdag. spiste først på egon med en gjeng fine mennesker, tømte lommeboka på fairytale cupcakes, og brukte resten av kvelden på å vandre langs trondheims gater. vi satt ved nidelva og så på solnedgangen med føttene dinglende over vannet, som reflekterte skyene og himmelen. det er flaut hvor lite jeg har vært rundt i min egen by. det er så lett å tenke; "jeg vil til bergen og oslo og alle de byene som er større og finere." det er en kort busstur som skiller meg og norges tidligere hovedstad nidaros, vakre nidaros, men jeg ender alltid opp med å gå på de samme kjedelige stedene. for selv om trondheim ikke er store byen, så er den himla fin. det gjelder bare å utvide horisonten litt.

(atm er jeg på hytta)

hove



dette var så sjukt bra. for selv om jeg bare tilbringte en dag på hove, så ga det mange fine øyeblikk og opplevelser. vi fikk med oss fire bra konserter; the heavy, jake bugg, macklemore og kings of leon. ja, selv om jeg ikke er noe spesielt fan av musikken til macklemore så var det minneverdig. det er det som er så fint med konserter - det handler ikke bare om musikken, men om stemninga. det handler om å slippe seg løs og synge for full hals. det handler om å leve i nuet.

martine

martine

20, Trondheim

januarbarn som liker å lese bøker, skrive og fotografere. og prøver å blogge om akkurat det. reisebilder blir det også med jevne mellomrom. instagram: martineol

hits