februar 2013

blood red moon




storm ute, ro i sinnet.

just kids


 

my vacation

lesing. soving. bytur. litt nye klær. en ny bok. musikk. serier. film. gode middager. litt trening. baking. og fremfor alt: jeg har slappet av, senket skuldrene og tatt livet med ro. akkurat det jeg trengte. Hvordan har din ferie vært?

thursday



torsdagsbaking med beste sigrid. marmor-muffins med litt for mye topping, men veldig veldig godt.

(synes dere er bittelitt dårlige til å kommentere. sidevisninger og sånt bryr jeg meg lite om, men kommentarer er viktig for meg. setter utrolig stor pris på hver og en jeg får!)

daydream


run





tror overraskende nok jeg ikke har nevnt det før, men jeg trener håndball 3-4 ganger i uka. det er bare ikke min greie å blogge om trening og sånt. uansett, disse skoene kjøpte jeg i dag (pluss litt andre treningsgreier), looove them. 

forresten; tusen takk for alle tilbakemeldingene i forrige innlegg! 

finally



nå er det endelig ferie, og jeg har virkelig aldri trengt en ferie så mye som nå. siden jeg har vært litt fraværende i det siste, har jeg veldigveldig lyst at du, som leser dette akkurat nå, svarer på dette: hvem er du? hvorfor leser du bloggen min? Hva savner du med den? (dere er forresten veldig fine)

.


gamle engangskamerabilder.

unnskyld.

perfeksjon

Hun våknet av stormen i tolvtiden. Rommet føltes så hult, alt var et eneste stort tomrom, og det var tomt i nattbordsskuffen og i hjertet. Hun flyttet blikket, saktet men sikkert over taket, bortover veggene, de jævlig tomme veggene. Skrivebordet. ja, det var overfylt av endeløse forsøk på å skape noe. Det var malingsflekker på gulvet, rødt, gult, blått. Knekte blyanter. Det var papir over alt, enten revet i stykker eller krøllet sammen i frustrasjon. Det var utbrente telys og et dusin kaffekopper med grums i bunnen.

 


Hun var et blankt ark, en ny start den formiddagen. og det blanke arket skulle hu faen ikke rive i stykker eller krølle sammen i frustrasjon. det skulle bli perfekt. Hun rev den trygge, varme dyna bort fra seg, trippet naken over gulvet, over malingsflekkene. Uten å nøle skjøv hun alt av pulten, blyanter, ark, pensler. Hun var fornuftig nok til å la kaffekoppene stå. Hun la et helt blankt ark på bordet, og betraktet det lenge. Så tomt. Og jo lengere hun stirret på det, jo tommere ble det. Det var følelsesløst, det var hult. Hun svelget hardt. Bet negler. Hun ville fylle det med følelser, kreativitet, visdom, men hun var redd. Redd for å feile, kaste bort tid, redd for å skuffe seg selv atter en gang. Hun ville vel aldri bli helt fornøyd, ville hun vel? 

breakfast




past//future


// september og oktober

fint å titte i arkivet, når inspirasjonen er litt nede. alt jeg klarer å tenke på er hva jeg skal gjøre til høsten, er nemlig utrolig usikker. men akkurat nå er det fredag, og jeg skal ut å spise på egon med fine folk. god helg!

martine

martine

20, Trondheim

januarbarn som liker å lese bøker, skrive og fotografere. og prøver å blogge om akkurat det. reisebilder blir det også med jevne mellomrom. instagram: martineol

hits