martine.
nitten r. trondheim.
foto, skriblerier.

s.o.l

bak de hye firkantede bygningene, som var det eneste man kunne skimte gjennom vinduet, var himmelveggen prydet med en eksplosjon av varme farger. det var som om sola hadde beveget seg sakte langs veggen fr hun tittet opp bak kanten. der lyste hun inn i hvert vindu i hennes rekkevidde, bortsett fra der veggene var vendt bort og skyggene ville dominere. hun lyste inn til alle de som kanskje leste avisa, drakk en kopp kaffe eller holdt et spebarn tett inntil kroppen fordi grtingen aldri ville stoppe.



og i tiende etasje, i vinduskarmen p det lille kjkkenet, satt hun. tinningen hennes hvilte mot glasset. det mrkebrune hret, som var farget akkurat som ynene hennes, strakte seg langt nedover ryggen. den alt for store genseren varmet henne, selv om bena var bare. hun frs litt p trne. det gjorde ikke noe, for i hendene hadde hun en kopp, en kopp i porselen som var pyntet med initialene hennes i bl og vakker lkkeskrift. aldri kaffe. aldri varm sjokolade. det var te. peppermynte eller vanilje, spilte ingen rolle. hver morgen ble en tepose forsiktig omfavnet med kokende vann i denne koppen. og nr sola hadde klatret litt lengere opp p himmelen, sto dette lille stykke porselen i vinduskarmen, omtrent der trne hennes hadde vrt for noen timer siden, med teposen i og litt grums i bunnen.



det var alltid slik. aldri noe men, hvis eller hvorfor. hun og tekoppen, som klarnet tankene fr verden utenfor skulle gi henne intrykk, gleder og sorger. nr dagen var omme, og hun kom hjen kunne hun stirre p porselenskruset og tenke over hvor uvitende hun var. hvor lite hun egentlig visste, hvordan forventningene hennes ble snudd p hodet, og det bare i lpet av en dag. hvor mange hadde gtt ut den dagen hvis de visste nyaktig hvordan den ville bli?

og hun kom hjem, la nklene p bordet, slapp veska i bakken, lftet blikket og fant porselenskruset. n var det ikke sola som skinte gjennom glasset lengere, skyggene hadde tatt overhnd. hun smilte for seg selv og lot teposen falle ned i sppelbtta. men koppen med initialene ble stende, klar til nytt varmt vann ved soloppgang i morgen tidlig.

Ahhhhh, hvor pent du skriver. du fr meg til se for meg et krus. en tepose. s deilig det var bare la ynene gli bortover ordrekkene. Takk.
h, s flink du er til skrive! Fr virkelig frem flelsene og stemningen :)
fine bilder!
Vakkert.
s fint du skriver!
nydelig tekst.
fint. du er s flink martine, du aner ikke

martine

martine

20, Trondheim

januarbarn som liker lese bker, skrive og fotografere. og prver blogge om akkurat det. reisebilder blir det ogs med jevne mellomrom. instagram: martineol

hits